(HEERENVEEN) Claudia Pechstein (37) venter på beskjed fra idrettens voldgiftsrett om hun har dopet seg eller ikke – mens folk flest spør seg om ikke flere skøyteløpere enn Tysklands OL-gullhelt har jukset.

 

For halvannen uke siden meddelte idrettens voldgiftsrett CAS at den trengte mer tid på å behandle Pechsteins anke av den to år lange utestengingen det internasjonale skøyteforbundet ISU har dømt henne til.

 

For brudd på dopingbestemmelsene.

 

Basert på indisier.

 

Noe ISU kunne gjøre etter at den såkalte antidopingkoden til det internasjonale antidopingbyrået WADA endret ordlyd fra 1. januar i år. Claudia Pechstein fikk på Hamar for ni måneder siden beskjed om at blodprofilen hennes – angivelig satt sammen av 20 forskjellige tester, hvis jeg har forstått det rett – tydet på manipulasjon.

 

Det vil si:

 

 Hun kunne ha brukt utholdenhetsdopet EPO, tappet seg for blod – for så å tilbakeføre det – eller på annet ulovlig vis sørget for at hun fikk flere røde blodlegemer som transporterer oksygen til musklene. Det gir den effekt at muskulaturen ikke blir sur så raskt som den normalt sett – altså uten juks – ville bli.

 

Pechstein sa hun var skadet, trakk seg fra konkurransen på Hamar – etter å ha gått styggfort i Moskva rett før det – og det drøyde helt til i sommer før det ble kjent at skaden var juks og bedrag.

 

Den ble brukt som buffer mot ubehagelige spørsmål til ISU formelt sett fikk avgjort saken noen måneder senere.

 

Nå frykter Pechstein at hun med tap i CAS også mister jobben i politiet – den som har gitt henne lønn til å satse mot sitt sjette OL i Vancouver – og at hun for evig og alltid vil stå igjen som den første skøytestjernen tatt i doping.

 

Hun har gjort mye rart som kan likne panikk for liksom legge til rette for en frigivelse i CAS, som selvsagt ikke bryr seg en døyt om hva hun, folk flest eller tysk opinion måtte mene om behandlingen hun er blitt utsatt for.

 

Pechstein sier at ISU har ødelagt livet hennes.

 

 Forrige helg krevde hun at Håvard Bøkko – på indre bane etter 1500 meteren – gikk til tysk TV for å be henne offentlig om unnskyldning.

 For noe han ifølge tysk presse hadde sagt, men som jeg med egne ører “hørte” at han ikke sa.

 

Og tyske medier mener CAS nå må bli ferdig med saken.

 

Det vil si gi henne rett i at ISU har tatt feil.

 

Slik at Pechstein kan få lov til å konkurrere igjen og rekke å kvalifisere seg til Vancouver-OL – og vinne sin tiende OL-medalje – og deretter saksøke ISU herfra til månen.

 

Til nå skal kampen for renvasking ha kostet henne nærmere en million. Hvem som har betalt regningen, har jeg ikke helt fått tak i. Men tysk presse hevder at det tyske skøyteforbundet bare har refundert 25 000 kroner, ikke 850 000 som tidligere hevdet. 

 

Etter en rekke viderverdigheter fra Pechsteins side er man overbevist om at dette ikke er noen sak og at Pechstein bør ha overbevist CAS om dét med påstanden om at åtte av de 20 blodprøvene som er ført som bevis i profilen ikke har en klar identifikasjon med hensyn til at det er hennes blod (som det kan hende det ikke er, for å si det slik).

 

 

Håvard Bøkko mener at hun er en doper, andre mener hun ikke er det – som det kommer fram i denne e posten jeg fikk fra en VG-leser som heter Wolfgang:

 

Jeg forstår ikke Norsk presse,her jager dere en utøver som ikke er dømt ennå,dere forhånds dømmer henne.

Bøkko har ikke rett til å fortelle henne at hun ikke har noe å være til stede å trene i sin egen ishall.Og hun er uskyldig inntil dom er avsakt og Bøkko for heller holde kjeft,og konsentrere seg om og slå Kramer.

Norsk idrett er ikke noe mindre dopet en resten av verden og det er faktisk mer kontroll i tysk idrett en her, men man tror at her på berget er man Best i Klassen.et godt ordtak (Fei for egen dør før du feier for andre).Denne er til Norsk skøytesport og Idrett og media i Norge.

 

Wolfgang mener altså at norske utøvere er vel så dopet som utøvere fra andre nasjoner. Det synspunktet har jeg hørt helt siden jeg sto på skøytestadion i Lake Placid – utendørs sammen med Sveriges nåværende konge og hans Silvia på en tribune av tre – og så Eric Heiden vinne og vinne. Det var i og for seg ingen som snakket om dopete norske utøvere da, selv om en veldig ung Bjørg Eva Jensen også vant – men det tok ikke lang tid eller mange OL før det skjedde.

 

Nå får jeg spørsmål om hvor vidt amerikanerne kan være rene.

 

De har jo for vane å bli faderlig gode i passe tid til OL.

 

Snakker du med amerikanske utøvere er årsaken at det kun er OL som gir dem litt oppmerksomhet – og penger – og at de derfor bare satser på å toppe formen hvert fjerde år. Det er sikkert samme sak med kanadierne, som slik USAs Derek Parra (sølv 5000/gull 1500) gjorde i Salt Lake 2002 kommer til å gå fort som bare det på hjemmebane.

 

Slik italienerne gjorde i 2006 (det vakte også mistanke/spekulasjoner, og de er styrket ved at ingen italiener – ikke en gang Fabris – ser ut til å få opp farten nå).

 

En annen forklaring på amerikansk suksess: Davis, Hedrick og Parra m fl kommer alle fra inline – rulleskøyter – og teknikken derfra er mildt sagt vel egnet for å gå fort på is.

 

Spesielt i svingene.

 

Når det gjelder alternative forklaringer til norsk suksess, er mye trening den mest brukte: Norske skøyteløpere som har vunnet gull har vært enormt flinke til å kjøre seg ned i kjelleren – som det heter – og fått en toppform deretter som ikke har liknet noe, for å si det slik.

 

Årsaken til nederlenderne vinner – når det spekuleres – er at de er så mange og at det er nasjonalidrett osv.  

 

Det sikreste er med andre ord bevis.

 

Det er derfor WADA har innført meldeplikten i det databaserte ADAMS-systemet. Et utvalg topputøvere fra en rekke nasjoner (på langt nær alle, men alle som teller i skøyteverdenen) må angi en daglig garantitid for hvor dopingjegerne kan treffe dem.

 

Det er for å skremme eventuelle juksemakere fra å bruke ulovlige stoffer som har lang tids effekt, men er ute av kroppen – det vil si ikke kan spores – kun kort tid etter inntak.

 

Blodprofiler er en annen måte å stoppe dem som jukser med utholdenhetsdop på.

 

Slik kanskje ISU har gjort i tilfellet Pechstein nå.

 

Men meldepliktsystemet er selvsagt forbundet med svakheter.

 

Det er forsket på det.

 

Her kan du lese en vitenskapelig rapport forfattet av blant andre tidligere sportsredaktør i Aftenposten, Dag Vidar Hanstad:

 

    http://brage.bibsys.no/nih/bitstream/URN:NBN:no-bibsys_brage_9235/1/Hanstad+SportGesellschaft+2009.pdf

 

Og det blogges om det, spesielt etter at Belgias nye tennisdronning Yanina Wickmayer (18 på verdensrankingen) ble utestengt to år for brudd på meldeplikten. Her er en:

 

http://www.opensports.com/community/user/blog_entry/52/0bf3e97f-728b-4936-b39b-a7916fc7b91c

 

 

For øvrig banket dopingjegerne på døra mi her i Heerenveen fredag morgen. Jeg var der jeg skulle være.

 

Det er tredje gang jeg blir oppsøkt, på kort tid.

 

 Jeg er blitt testet like mye på to uker som Håvard Bøkko hadde blitt i hele sommer før verdenscupen i Berlin forrige helg: Tre ganger (de hadde vært to ganger hjemme på døra hans, og en gang under NM på Hamar).

 

Etterpå ble jeg ringt opp av Brynjar Saua i Antidoping Norge. Han ville, som han gjør med alle nye meldepliktige på ADNs liste over 150 prioriterte utøvere, høre hvordan jeg etter to uker fikset systemet.

 

Jeg svarte bra, mens Brynjar Saua – som var logget inn på min ADAMS-side – kunne fortelle at jeg sist jeg var inne hadde glemt å bekrefte en endring. Det innebar at dopingjegerne akkurat nå ikke kunne se hvor jeg var ved å sjekke mine opplysninger i ADAMS.

 

Det var ikke så bra.

 

Jeg har fått meldinger fra noen norske toppidrettsutøvere som sier noe sånt som at nå kan du merke hva vi har å stri med.

 

En innrømmet en glipp som kunne ført til prikk (tre i løpet av halvannet år kan gi utestenging i inntil to år). Et par praktiske tips til “kreativ-praktisk” føring har jeg også fått.

 

PS! I India har det lenge vært ført en lang debatt om hvor vidt deres cricketspillere skal måtte underordne seg meldeplikt som ledd i kampen mot doping. Det er åpenbart at en god del – det bor 1,1 milliarder i India – mener cricketstjernene ikke skal være nødt til å oppgi en daglig garantitid for hvor de er å treffe til Indias antidopingbyrå og WADA.

 

 

 

 

 

 

 

Tips oss hvis dette innlegget er upassende